CIAs klønete IS-angrep mot Duterte.

Av William Engdahl.

Det eneste ordet som kan brukes om dette er klønete. Jeg refererer til det siste forsøket fra CIA for å prøve å få til et regimeskifte mot den frittalende filippinske presidenten Rodrigo Duterte. Det såkalte IS-angrepet på den mineralrike øya Mindanao i det sørlige Filippinene fant bokstavelig talt sted midt i Dutertes samtaler med den russiske presidenten Vladimir Putin i Moskva. Selv om de fleste av Filippinenes 100 millioner mennesker er kristne, er Mindanaos befolkning for det meste muslimer. Etter Dutertes samtaler med Putin deltok han på møtet i Beijing den 15. mai om Den Nye Silkeveien, Belt Road-forumet. Det amerikanske koloniveldet på Filippinene siden 1898 ser absolutt ut til å svekkes når landet helt klart fjerner seg fra et «Washington-reservat».

Terrorist-beleiringen i byen Marawi er et åpenlyst desperat forsøk fra Washington på å styrte den svært populære Duterte (80 % popularitet på meningsmålinger). Han vant suverent presidentvalget sist juni over den USA-støttede Mar Roxas, en USA-utdannet tidligere bankmann på Wall Street. Etter at han inntok embetet har Duterte tatt dristige og ganske modige skritt for å styre landet vekk fra å være en tidligere USA-koloni mot en eurasisk allianse, med Kina og Russland som sine viktigste støttespillere.

Sist oktober møtte Duterte Kinas Xi Jinping i Beijing, og signerte tallrike handelsavtaler med Kina. Han inntok kritisk nok den motsatte politikken til sin pro-USA forgjenger Benigno Aquino III når det gjelder å løse disputten om Sør-Kina-havet mellom Filippinene og Kina. Han går inn for fredelige diplomatiske samtaler, eller som han sier det «å få til en adskillelse fra De Forente Stater».

Siden da har Duterte også prøvd å knytte nærmere bånd til Russland, som nok et forsøk på å føre nasjonen sin ut av det USA-kontrollerte åket. Dette faller ikke i god jord i «deep state»-sirklene i Washington – hos CIA og deres ondskapsfulle venner. Dersom USA taper Filippinene, vil det bety et enormt strategisk geopolitisk tap for USAs militære handlingsstrategi mot Kina og Russland i Stillehavet. Forferdelig!

Militante fra Abu Sayyaf

De nylige angrepene og beleiringen på Mindanao ble i navnet utført av en terroristgjeng kalt Maute og Abu Sayyafs kriminelle terroristorganisasjon. Begge er i navnet knyttet til den USA-skapte IS sin falske islamist-operasjon. Dette er et CIA-skapt terrorist-prosjekt, med saudi-arabiske penger, og som strekker seg tilbake til CIAs og Osama Bin Laden sitt al Qaida prosjekt fra 1980-tallet mot Sovjet i Afghanistan.

Dutertes eurasiske vending.

Det kommer ikke som noen overraskelse at CIA ville prøve å destabilisere Duterte i denne kritiske tiden, når man nøye følger den stadig utviklede dialogen mellom Duterte og lederne i Kina, og nå Russland. CIA simpelthen gjemmer seg bak de svarte skjortene til sine psykopatiske narkohandlende venner Maute og Aby Sayyaf. Begge disse er nå knyttet til det CIA-, Mossad-skapte og saudi-finaniserte IS.

I Moskva klarte den filippinske lederen og hans forsvarsminister og utenriksminister å undertegne flere kritiske avtaler med Russland, til tross for at han måtte avbryte samtalene med Putin og fly hjem for å ordne opp med terrorist-krisen på Mindanao. Disse inkluderte 10 større avtaler som har som mål å forsterke bilateralt forsvar og strategiske og økonomiske forhold. De to landene undertegnet en Agreement on Defence Cooperation, et rettslig rammeverk for militær utveksling, trening og utveksling av etterretning. Filippinene og Russland undertegnet også en avtale om utveksling av etterretning for å samarbeide mot terrorisme.
Dette liker ikke Washington i det hele tatt.

Ikke noen «bondeknøl».

Vestlige mainstream medier har elsket å portrettere den 71 år gamle veteran-politikeren Duterte som en rå tulling fra bygda, en laverestående bondeknøl, som kun er i stand til å komme med vulgære uttalelser. Slik som da han kort tid etter innsettelsen kalte USAs ambassadør til Manila «En homofil horesønn» fordi han hadde kritisert Dutertes krig mot narkobaroner og narkohandlere som forpestet landet. Om Duterte faktisk hadde rett eller ikke, så vant han iallfall sympati fra millioner av sine landsmenn fordi han hadde mot til å stå opp mot den amerikanske makten.

USAs ambassadør til Filippinene, Sung Kim.

Etter at jeg nøye har fulgt med på Duterte og hans rådgivere nå i nesten et år, har jeg kommet til den konklusjonen at noen slags bondeknøl er han absolutt ikke. Han er heller en djerv politisk aktør som er fast bestemt på å få landet ut av den koloni-statusen de har hatt helt siden de første spanske koloniherrene kom dit i 1565.

Duterte er den første filippinske presidenten fra Mindanao. Etnisk er han av visayansk avstamning. Men dette betyr ingen ting. Visayanerne på Mindanao og på andre filippinske øyer ledet en frigjøringskrig mot spansk okkupasjon i 1896.

De Forente Stater lot som om de støttet visayanernes frihetskrig mot Spania, men forrådte den tilliten de hadde forsikret filippinerne om. I Paris i 1898 undertegnet USA en avtale med Spania, der Spania avsto Cuba og Filippinene til De Forente Stater. USA nektet å godkjenne noen uavhengighet for sin tidligere allierte Filippinene, og overtok landet med militære styrker. Amerikas første ekte imperialistiske sted å grafse til seg.

Den begynnende første filippinske republikken erklærte krig mot De Forente Stater i 1899, men uten hell. De ble satt under militær kontroll. Og det varte helt til 1946 før landet kunne bli anerkjent som en uavhengig, suveren stat. Iallfall i navnet.

Dutertes historiske arv som en visayan er et levende faktum for Duterte. Han tok eksamen ved Filippinenes universitet og fikk juridisk eksamen i 1972. Som advokat var han anklager i Davao City, og senere borgermester der. Han er en av de borgermestrene som har sittet lengst på Filippinene, med sju perioder over 22 år. Som borgermester fikk han vedtatt byens Women Development Code, den eneste av sitt slag i landet. Målet var «å opprette kvinners rettigheter, og troen på deres verdi og verdighet som mennesker». Han gikk inn for et Magna Carta for kvinner i Davao, en omfattende lov for kvinnelige menneskeretter som gikk inn for å fjerne diskriminering av kvinner.

Davao City, en by på nærmere 1,5 millioner innbyggere

Som president har han gjort reduksjon av fattigdom til et hjemlig fokus.

Det er mer ved denne mannen enn det de uhyggelige vestlige mediene påstår. Nå er denne svært populære presidenten bestemt på å gjøre landet sitt til en suveren nasjon, med rett til å velge hvilke allierte de selv vil, velge sine egne mål og utvikle økonomien.

Det er derfor CIA og deres falske jihadist-nettverk nå prøver å vise muskler for å prøve å bli kvitt Rodrigo Duterte.

IS: CIA og Mossads blodige fotspor.

USAs «deep state»-nettverk, i første rekke CIA, har valgt sitt favoritt-dekke, det ellers så latterlige bedraget av hodekappere som kaller seg selv Den Islamske Staten IS eller ISIL eller DAESH. (CIA sentralt ser ut til å ha problemer med i bestemme seg for et navn). I realiteten er IS, eller gruppene som så beleilig springer ut i Syria, i Irak, i Tsjetsjenia – overalt der CIA bestemmer at de behøver terrorbander og veltrente leiesoldater. Disse er trent opp enten av CIA eller av spesialstyrker fra Pentagon, tidligere også av av den pakistanske ISI-etterretning, eller av Mossad som også er kjent som Israeli Secret Intelligence Service, eller av MI6.

På Filippinene er IS påstått spesielt tilknyttet Maute-gruppen som nå har beleiret Marawi City. De er ikke stort mer enn en kriminell gjeng som finansierer seg med terror, av og til ved halshugging og å forlange løsepenger og ved pengeutpressing. De rekrutterer også barnesoldater.

Nylig har nettverket til CIA sendt inn strømmer av sine utenlandske leiesoldater fra Syria, Libya og fra andre steder for å forsterke Maute-gjengen, alt for å angripe Dutertes styre. De kaller det en religionsbasert «frihetskamp».

IS kommer fra CIAs al Qaida-foretak, kalt al Qaida i Irak. I 2010 ble navnet forandret til ISIS. Så påpekte israleske journalister det flaue faktum at den engelske forkortelsen for den hebraiske stavingen av Mossad var ISIS (Israeli Secret Intelligence Services). Dermed bestemte de å kalle sin bande med leiesoldater med sine svarte flagg og rifler fra USA og MI6 for IS, for Islamsk Stat. Passende nok kontrollerte de store områder i Syria, der de konkurrerende oljerørledningene fra Qatar og Iran skal føres mot Middelhavet.

Merkelig nok har de aldri angrepet Israel, til tross for det faktum at de er aktive på Golanhøyden der Israel har kastet sine øyne en enorm mengde nylig oppdaget olje i Syria. Den eneste gangen et israelsk mål ble truffet, så ba IS om unnskyldning …. Ber hodekapperne noen gang om unnskyldning?

Da det falske CIA-sarin-gass-angrepet i Ghouta i 2013 ikke fikk FN til å gå inn for en full krig for å styrte Bashar al-Assad, mot Obamas «røde linje» – så skapte NATO og NATOs nettverk i 2014 det monsteret de nå kaller IS.

I dag bruker CIA IS som dekke for å beholde styrker fra USA i Irak, selv etter at regjeringen der har bedt dem forlate landet. De bruker dem som dekke for å bombe Syria for å styrte Assad – noe den russiske tilstedeværelsen har gjort det ganske pinlig vanskelig siden september 2015.

Og de bruker IS til å rekruttere unge gale mennesker fra hele den muslimske verden, trene dem og sende dem tilbake til steder som Tsjetsjenia i Russland eller til Xinjiang i Kina eller til Balochistan- provinsen i Pakistan, der kineserne har bygget en ny dypvannshavn i Gwadar i Det Arabiske Hav nær Iran. Dette er jo i hjertet av den 46 millioner dollars Kina-Pakistan økonomiske korridor, en strategisk del av One Belt One Road, det eurasiske infrastruktur-prosjektet.

Sun Tzu, kineser som skrev om krigskunst. På bildet over står det: «Hvert slag er vunnet før det er utkjempet».

Nå har Vestens favoritt-terrórist-leiesoldater blitt fortalt at de skal styrte Duterte på Filippinene. Antakelig er de for sent ute, og de har alvorlig undervurdert sine motstandere. Men med forverringen av kvaliteten av undervisningen på amerikanske universiteter, har den nåværende generasjonen av strateger ved Langley antakelig ikke fått med seg grunnkurset i Sun Tzus Krigens Kunst, spesielt den delen som advarer generaler som ønsker å seire ; «Kjenn deg selv og kjenn din fiende». Dette er noe Duterte ser ut til å ha fått med seg.

Hvordan IS sitt destabiliseringsforsøk på Filippinene vil utvikle seg de kommende ukene vil kanskje bli et stort vendepunkt som peker mot det kommende Kina-Russland-sentrerte eurasiske århundre.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder/tekst: Knut Lindtner