Det meldingen under forteller om er uhyre viktig. Hvis en rekke kirkeledere kan samle seg mot den vestlige, folkerettstridige og kriminelle krigføringen mot Syrias lovlige regjering, vil det kunne være et første skritt for å snu opinionen i en rekke vestlige land – også Norge.
Den Norske Kirken, godt hjulpet av servile og ukritiske medier (basuner for krigsmakten) har fremvist en utrolig unnfallenhet overfor sine kristne søstre og brødre i Syria som de syriske regjeringen har beskyttet mot utryddelse gjennom sitt sekulære lovverk som eneste stat i Midt-Østen.
Kanskje kan dette felles initiativet kan være et skritt for å snu den skammen de påfører seg selv ved sin unnfallenhet.
Knut Lindtner
Det vokser frem en felles kristen front mot krigen i Syria
Etter initiativ fra patriarken i Moskva, Cyril Den Første (ortodoks) og i samarbeide med pave Frans av Roma (katolsk) er det blitt sveiset en allianse mot krigen i Syria hvor følgende patriarker deltar. Bartholomeus den første av Konstantinopel, Theofil III av Jerusalem, Theodor II av Aleksandria og John X av Antioch.
Bartholomeus den første av Konstantinopel
Initiativet er en oppfølger av den felles uttalelsen som kom fra den gresk ortodokse, den syrisk ortodokse og gresk-melkittiske kirka vedrørende bombingen av Syria. Denne erklæringen ble offentliggjort i Syrias hovedstad Damaskus den 14. april.
Oversatt av Knut Lindtner
http://www.voltairenet.org/article200856.html
Forsidebilde: Theodor II av Aleksandria
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 139 ganger.
1 Kommentar
Patriarkene kommer med en felles uforpliktende uttalelse når Syria har fått kontroll over landet sitt.
Patriarkenes «fordømmelse» er mest ansvarsfraskrivelse for å dempe kritikk og spørsmål fra menighetene.
Patriarkene var stille da terroristene drev på som verst, særlig mot Yezidiene. Den kristne «eliten» i Skandinavia og Europa var ikke stort bedre. De samarbeider alle med «eliten» som styrer verden.
I Norge er alle kirkelige nøkkelstillinger kuppet og nøytralisert, også på høyskoler og universitet. Det er ikke mulig å se det på annen måte så stille som det er. Ansatte i kirken på lavere nivå kan ikke stille ubehagelig spørsmål, for da mister de jobben. Dette skjer i en tid da menneskenes verden er i ferd med å falle av hengslene!
Bønn kan trøste, men angrep kan ikke stoppes uten fysiske tiltak.
Hvilke fysiske tiltak kan patriarkene og den religiøse «elite» tilby hvis folk flest angripes, annet enn psykisk trøst, hvis man overlever?
Patriarkenes fellesuttalelse er en avsporing i debattene folk flest har behov for.