Jeg velger å publisere denne personlige artikkelen fra «The Saker» ikke bare fordi jeg regnet den drepte Zakharchenko som en viktig person for fredsprosessen mellom Kiev-regimet og opprørerne i Donetsk. Han var en av underskriverne til Minsk 2-avtalen. Men jeg presenterer dette personlige dokumentet like mye for å presente en konflikt som er fullstendig nedtonet i våre medier – til tross for at den berører direkte en befolkning som er minst like stor som den norske – og dette skjer midt i området som geografisk er definert som Europa. Ingen store medier rapporterer fra dette området hvor det pågår en krig på lavbluss.

Knut Lindtner

The Saker (Falken) er en blogger bosatt i Florida USA. Han er født og oppvokst i Sveits av russiske foreldre. Under Balkan-krigene arbeidet har som analytiker for et etterretningsvesen med tre initialer (flere muligheter) men ble svært desillusjonert som følge av hvordan virksomheten ble drevet. Han er russisk-ortodoks kristen, viser ikke noe foto av seg selv og oppgir heller ikke eget navn eller adresse utover at han bor i Florida. Han brukes nå både som politisk og militær analytiker og kommentator på flere store alternative nettsteder. Derimot.no har atale om at vi kan publisere stoff fra han. 

Falkens logo og nett-forside.

Så er det blitt bekreftet at Aleksandr Zakharchenko har blitt myrdet. Det skjedde sist fredag. Du kan lese noen av detaljene i denne RT-artikkelen: https//www.rt.com/news/437357-head-donbass-republic-killed/

Dette mordet knuser virkelig mitt hjerte, men det bekymrer meg også – og det gjør meg kvalm. Akkurat som mordene på Motorola og Givi, beviser dette mordet at det er et stort, massivt problem med sikkerhetstjenesten i Donesk og Lugansk.(DNR/LNR) Om det er ren inkompetanse eller forræderi vet jeg ikke. Men det som er sikkert er at når mord på karismatiske ledere skjer i alle konflikter så er dette et unntak – ikke regelen. (Hvor mange ledere ble for eksempel drept under borgerkrigen i Bosnia?)

Det er mulig å beskytte kommandører og andre offisielle. (Det er spesialstyrker og tjenester som kan gjøre dette bra). Når det ikke er regelen – så er dette tegn på at noe er svært galt.

Motorola eller Arseny Pavlov

For to år siden skrev jeg en artikkel med tittelen: «Mordet på Motorola – spørsmål som krever svar». Etterpå ble jeg hysterisk kritisert av noen uvitende amatører. Men spørsmålet jeg stilte står fremdelen ubesvarte i dag. Ærlig talt så tviler jeg på at de noen gang vil bli besvart.

I 2016 stilte jeg spørsmålet cui bono (hvem tjener på dette) i sammenheng med mordene på så mange ledere i Donesk og Lugansk.

Nå stiller jeg jeg det samme cui bono om den systematiske nektelsen om at det er et kjempeproblem ved sikkerhetstjenesten i DNR/LNR.

To år etter mordet på Motorola har disse Nyrusserne ennå ikke klart å løse sikkerhetsproblemene sine. Derfor kommer jeg til samme konklusjon som jeg gjorde for to år siden:

«Rent ideelt burde russerne sende noen smarte og hensynsløse patrioter, som general Shamanov til Lugansk og Donesk og lese opprørslovene for dem (russiske generaler pleier å være gode til den slags). Om de møter motstand så bare hiv dem ut av kontorene (russiske generaler er gode til denslags også).»

Nå er nesten alle Nyrussiske ledere og helter blitt myrdet, og det er for sent å gjøre noe med det. Men noen må ta deres plass, og det er dem russerne må beskytte nå. Å leve i alvorlig fornektelse, å vifte med flaggene og heie i vei er sikkert bra, men ikke når folk blir myrdet som resultat.

«Må helgenene gi fred, o Kristus, til sjelen til din tjener Aleksandr, der det ikke finnes smerte, ingen sorg, ingen lidelse, men evig liv».

Forsidebilde: Mer enn 100 000 møtte opp for å ta farvel med Zakharchenko