Går euro-området mot en sikker død?
Av F. William Engdahl
Det er bemerkelsesverdig at EU og EU-områdets valutasamarbeid ikke har falt fra hverandre allerede. Hellas kunne ha fremprovosert det i 2010, men det ble unngått ved ekstraordinære tiltak fra EU-landenes regjeringer og Den Europeiske Sentralbanken (ECB). Nå kommer disse tiltakene tilbake for å hjemsøke spesielt Tyskland som står klar til å oppta rollen som «snill onkel» overfor de gjeldstyngede sørlige EU landene som Italia og Spania. Dette er en av hovedgrunnene til at anti-Brussel-partiene som triumferte i det siste italienske valget, 5-Star og Lega, plutselig droppet alt snakket om å forlate euroen. De satser på at Macron og Merkel og deres foreslåtte nye EU-arkitektur vil hjelpe dem ut av gjeldsfloken på bekostning av tyske skattebetalere.

Er det tyske skattebetalere som må svi for en skakkjørt EU-økonomi?
Det er en tikkende tidsbombe. Ti år etter det største økonomiske kollapset i finanshistorien i 2007, utløst av USAs oppblåste boligmarked basert på dårlige og til dels råtne lån, er eurosonen med dets 19 medlemsbanker ved et farlig veiskille. Det fremgår klart av Merkels siste tale til det tyske parlamentet at hun har til hensikt å lokke Tyskland inn i hva hun og Macron ønsker skal bli en «overførings-union». På vanlig norsk ville det bety at overskuddsøkonomiene i Tyskland og Nord-Europa inkludert Holland, ville måtte «overføre» hundrevis av milliarder euro for å subsidiere underskuddøkonomiene i Italia, Spania og Sør-Europa. Den ultimate vinneren ville være bankene i Frankrike og det sørlige Europa. Det er ikke overraskende at Merkel, en nær alliert av den tidligere bankmannen Marcon, ikke er åpen med sitt folk om hva som står på spill.
Target-2 – En felle
I 2011, i kjølvannet av den manipulerte verdipapir-krisen i Hellas som utløste panikk i euro-områdene, startet Den Europeiske Sentralbanken en svært kontroversiell og dårlig forklart økonomisk førstehjelpspakke kjent som Target-2. Uten å beskrive de komplekse detaljene rundt hvordan balansen med de forskjellige sentralbankene ville fungere med Target-2, tillot de i realiteten sentralbankene i de kriserammede euro-områdene, ledet av Italia og Spania, å utstede statsobligasjoner basert på beholdningen i de mer solvente sentralbankene i EU, særlig Tysklands Bundesbank. Siden 2011 og den greske krisen har Target-2-lånene vokst fenomenalt, og er i dag estimert å være på 914 milliarder euro for Bundesbank alene. Dette er omtrent en tredjedel av det tyske BNP.
I 2011 kalte den høyt respekterte tyske økonomen og senere leder av Münchens IFO-institutt, Hans-Werner Sinn, ECBs bruk av Target-2 for «ECBs skjulte kausjon.» Han var den første til å advare mot ECBs Target-2-system ved å påpeke at «Slike balanser er i realiteten offentlige kredittforhold på samme måte som kreditt som er gitt via offisielle redningspakker.»

Hans-Werner Sinn
I 2011 var de involverte beløpene fortsatt en brøkdel av dagens totalbeløp. I dag medførte publiseringen av de enorme summene i regnskapsbøkene til Target 2-sentralbankene i euro-området, spesielt Bundesbank, et voldsomt press på de mer forsiktige nordlige EU-landene, spesielt Tyskland. Presset brukes også til å fjerne all motstand mot å vedta George Soros plan om å få euro-land til å utstede vanlige euro-obligasjoner. Med slike obligasjoner vil den offentlige gjelden i euro-områdene bli samlet og konvertert til euro-sonens «Eurobonds» med kollektivt ansvar. Det betyr at tyske eller andre skattebetalere i EUs nordlige land vil støtte gjelden i hardt pressede land som Italia, Portugal eller Hellas. Av gode grunner motsatte tidligere finansminister Wolfgang Schäuble en overstatlig utstedelse av slike obligasjoner, da de bare er en skjult tysk krisehjelp til land som Italia eller Spania.
Som Sinn påpeker om den skjulte krisehjelpen, har Draghis ECB via den lite forståtte Target-2 krisehjelpen til andre sentralbanker medført at: «Bundesbanks utestående fordringer med Target-2 (overfor Italia, Spania, osv.) i utgangspunktet er verdiløse, fordi de aldri forfaller, og utstedes til en rente fastsatt av debitorene, som holder flertallet i ECBs styre. For tiden har de satt renten til null». Og dette for beløp som de € 914 milliarder den tyske Bundesbanken har stått for alene.
Merkel, SPD og Euro-obligasjoner
Nå blir det klart hvorfor Merkel elegant presset Schäuble til side ved å utnevne ham til CDUs parlamentariske leder. Hans erstatter, sosialdemokraten Olaf Scholz, har rykte på seg for privat å være tilhenger av president Macrons forslag til en sammenslåing av europeiske banker og etableringen av «overførings-unionen». I sin første tale i mars som kansler i den nye storkoalisjonen, foreslo Merkel at det europeiske stabilitets-fondet på 500 milliarder euro, euro-sonens krisefond siden krisen i 2013, burde bli et permanent europeisk pengefond, en EU-versjon av Washingtons internasjonale pengefond.
I en slik overførings-union vil de sunnere landene i euro-sonen støtte de svakere. Dette ligger bak Macrons oppfordring til en felles finansminister i euro-området som skal utvikle et felles skattebudsjett for ECBs medlemsland. Under Macron-planen, som Merkel og SPD har godkjent, vil hver euro som overføres fra et nordeuropeisk til et sydeuropeisk land, redusere Target-2 forpliktelsene med en euro.

Beppe Grillo, lederen for 5-stjerners bevegelsen i Italia
Det underliggende problemet i alle disse ordningene er det faktum at landene i EU og ECB ikke har gjort noe grunnleggende for å rydde opp i bankenes gjeldsproblemer. I stedet har ECB under Draghi blitt brukt til å skape det som i dag er et de facto uløselig problem for de tyske og nordeuropeiske sentralbankene ved at Target-2 er blitt en skjult krisehjelp. Nå er Merkel-Macron-aksen i EU klar til vårens neste skritt – euro-obligasjoner, en felles finansminister og finanspolitikk, og en overføringsunion.
Dette er den virkelige grunnen til at Italias «euro-skeptiske» partier plutselig droppet valgløftet om en folkeavstemning om å forlate euroen eller EU. De skjønte at Italia kunne høste store fordeler ved å være medlem av og støtte en slik overføringsunion.
Obligasjonsmarkedets spekulanter som Soros vil ha det storartet. Tyskland, Holland og andre mer forsiktige land vil faktisk måtte betale regningen. For Tyskland er andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder allerede tydelig redusert, og vil i tillegg akselerere de kommende årene. En økende tysk pensjonsforpliktelse blandet med ditto økning i gjeldsforpliktelse vil i det lange løp være uholdbar. Å legge til en skattemessig overføring fra Tyskland til de gjeldsbelastede sørlige EU-landene betyr en politisk og økonomisk tsunami.
F. William Engdahl er strategisk risikokonsulent og foreleser, han har en grad i politikk fra Princeton University og er en bestselgende forfatter på olje og geopolitikk, eksklusivt for nettmagasinet «New Eastern Outlook».
Oversatt av Bjørn Thorsønn
http://www.williamengdahl.com/englishNEO4Apr2018.php
Bilder/tekst: Knut Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 473 ganger.
5 Kommentarer
«I 2011, i kjølvannet av den manipulerte verdipapir-krisen i Hellas som utløste panikk i euro-områdene, startet Den Europeiske Sentralbanken en svært kontroversiell og dårlig forklart økonomisk førstehjelpspakke kjent som Target-2. Uten å beskrive de komplekse detaljene rundt hvordan balansen med de forskjellige sentralbankene ville fungere med Target-2, tillot de i realiteten sentralbankene i de kriserammede euro-områdene, ledet av Italia og Spania, å utstede statsobligasjoner basert på beholdningen i de mer solvente sentralbankene i EU, særlig Tysklands Bundesbank. Siden 2011 og den greske krisen har Target-2-lånene vokst fenomenalt, og er i dag estimert å være på 914 milliarder euro for Bundesbank alene. Dette er omtrent en tredjedel av det tyske BNP.»
De som styrer pengesystemet og rentene vet at folk, og også de fleste penge-økonomer og politikere, skjønner for lite av dette kompliserte systemet. Noen har pugget manus, det er deres «forståelse». Men ikke en forståelse som gir evne til kritisk blikk. Dette vet de som styrer verdensvalutaen og rentene.
* De som styrer verdensvalutaen og rentene styrer politikken, lokalt og globalt*
Derfor alltid krig mot de nasjoner som prøver å løsrive seg fra FED.
Penger er byttemidler/tall ( uten egenverdi ) i et samfunns dugnadsregnskap. Et måleverktøy som litermålet og vekten.
Renter er tall av tall, og er tyveri når det settes under eller over riktig indeks i et samfunn.
/Situasjonen er mer dramatisk enn nordmenn flest kan fatte, mener investor Øystein Stray Spetalen. Milliardæren mener storbankene holder hele befolkninger – som den greske – som gisler, og utøver en «finansiell terror» som rammer ikke bare de fattige og offentlig velferd, men hele samfunnets økonomiske helse.
– Det er en gisselsituasjon. Bankene terroriserer hele samfunn. Med råvarespekulasjon driver de matpriser til himmels, eller de setter ulevelig rente på lån stater som Hellas er helt avhengige av. Denne utpressingen rammer befolkningen, og bidrar overhodet ikke til verdiskaping, sier den samfunnsengasjerte investoren når Manifest Tidsskrift møter Spetalen i hans hovedkvarter på Skøyen i Oslo. /
http://www.manifesttidsskrift.no/finansterrorisme/
/ Sitt syn på pengenes virkelige natur uttrykte Brochmann i dette bildet: “Om en skredder ville påstå at han ikke kunne arbeide fordi det var for lite av metere eller centimetere i vårt land, eller fordi hans meter eller centimeter var blitt ‘unormal’, slik som Norges Banks direktører har lært og praktiserer mht. den norske krone, så ville man ikke vært i tvil om at skredderens beklagelige mentalitet var blitt hans beklagelige skjebne. Og hvis naturalhusholdningens folk sto opp av sin grav og så den store arbeidsledighet og politiske luksus på den ene side, og all den skrikende materielle mangel og private nød (lokalt og globalt) på den annen side, og hørte om ‘sparehensyns-problemene’, om alle de nedlagte fabrikker og verksteder, så ville de sikkert tro at de var kommet til en sinnsforvirret verden. Det er da heller ingen tvil om at det forholder seg så. /
https://nbl.snl.no/B_Dybwad_Brochmann
/ Utrolig nok er bare fire-fem prosent av alle transaksjoner i finansmarkedet betaling for reelle varer og tjenester, mens 95- 96 prosent gjelder oppdiktede verdier, viser en oversikt i det tyske magasinet Der Spiegel fra 22.08.11.
Den nobelprisvinnende økonomen Manfred Max-Neef hevdet i 2012 at finansindustrien har en omsetning som er 50 ganger større enn realøkonomiens. Det vil si at 98 prosent er fiktive og bare to prosent er reelle varer og tjenester. Finansindustrien produserer med andre ord kun tall. /
http://www.bt.no/meninger/debatt/Finansindustrien-skaper-fattigdom-3181815.html
/ «Det er ingen tilfeldighet at århundret av total krig sammenfalt med århundret i sentralbanken.» /
– Ron Paul
/ «Fortsatt eksistens av FED er bevis nok for at folk i nasjonen ikke forstår vårt bank- og monetære system; for hvis de gjorde det ville det være en revolusjon før i morgen formiddag. » /
Henry Ford.
/ Denne folkegrupppen ble ikke farlig før de gjennom sine kunnskaper om den babylonske opprinnelsen til dagens råtne pengesystem, der man skaper penger av ingenting, skaffet seg fullstendig makt over pengesystemet og begynte låne ut monopolpengene sine til folk, kongehus og regjeringer til blodrenter, og satt hele verdens befolkning i evig gjeld og slaveri gjennom et satans godt gjennomført gjeldssystem. Et gjeldssystem som har like stor makt over folks hverdag nå i dag som det hadde for 200 år siden da talmudsatanisten/kabbalisten Bauer skiftet navn til Rothschild, og startet det som ble og fortsatt er verdens mektigste familie. /
http://www.jostemikk.com/?p=1755