F-35 jagerflyets suksess:  Realitet eller simulert?

Av Kelley Beaucar Vlahos.

De kaller Washington en boble. En komedie. Hjemstedet til «Deep State», en gang beskrevet som «et sted som kanskje er virkelig, men ikke så opplyst» slik som vår egen verden.  Det høres litt ut som Capitol Hill.

Ingen steder ble det bedre bevist enn i går, da giganten i forsvarsindustrien Lockheed Martin var vertskap for en mottakelse på Capitol Hill der de skulle prøve å selge sitt F-35 jagerflyprogram.  I hele universet  er det vel ingen som ikke vet at de har brukt 16 år på å utvikle flyet, og at de har vært plaget med alt fra elendige resultater og kostnadsoverskridelser, til at flyene har blitt satt på bakken på grunn av manglende reservedeler, problemer med tekniske data og med bekymringer rundt elektronikken.

Dette har kostet skattebetalerne dyrt. I juni regnet man med at det vil koste nok 406 milliarder dollar for å få det fullført, og ytterligere 1,4 billioner dollar for vedlikeholdsprogrammet. USAs riksrevisjon (GAO) sa da at på det tidspunktet hadde det vært en 60 % økning i kostnadsoverslaget fra 2001 til 2012 på grunn av tre større omstruktureringer av programmet. Men de militære fortsatte bare å bygge flere fly – de har til og med levert dem til partner-landene i løpet av denne utviklingsperioden, selv om den operasjonelle testingen ennå ikke har begynt. Og testingen, den vil ikke ta til før tidligst sent i 2018.

Skattebetalerne sitter tilbake med nok en regning på 1,7 milliarder dollar i kostnader til etterarbeid etter hvert som planene endrer seg og enda mer tekniske saker og ting blir puttet inn i flyet.  Det finnes så å si ikke reservedeler, og pengene til å bygge om de gamle prototypene finnes ennå ikke.

Kaptein Dan Grazier i marinekorpset som sitter i Project for Government Oversight (POGO) sa i oktober at det vil gi opp omtrent 108 fly  som «hjelpeløse barn». Med dette mener de fly som aldri noensinne vil kunne brukes i tjeneste.  Til en pris av 100 millioner dollar pr. fly (og militæret har så langt bygget mer enn 250) er dette en masse penger som blir stående ubrukt i en hangar.

Rayburn House Office Building

Med alle disse dårlige nyhetene er det ikke overraskende at Lockheed Martin var i full gang med sin markedsføring i Rayburn House Office Building i går (16. nov).  De stilte med en komplett cockpit-simulator og en test-pilot. Og sjefen for hele programmet var klar til å forsikre alle som måtte sveve gjennom denne mottakelsen med kontinental frokost at det  slett ikke er slik som du måtte ha hørt.  Tingene er helt ok. langs produksjonslinjene. Ja, det hørtes faktisk ut som en stor seier.

«Flyet vi prøver å få til der ute…» sa Lockheeds testpilot Dan Levin som debuterte som flyger i et F-16 under den første Gulf-krigen, og som sier at kapasiteten til F-35 overgår alt han har fløyet før «… det har bedre overlevelsesevne, det er mer  usynlig og mer dødelig … det er alt i alt et mer effektivt fly, og det er det vi vil ha».

Men «det vi vil ha» og det som eksisterer i dag er to helt forskjellige ting. Som Grazier påpekte til TAC (Technology Assurance Cooperative), var de nåværende planene om å arbeide på de tidligere, nøye konstruerte flyene med et håpefullt resultat – det er det dyreste prosjektet i USAs militære historie. Samtidig nedtoner de problemene sine som midlertidig turbulens.

Kaptein Dan Grazier. Peker i en rapport på at en må la 108 F-35 fly stå til forfall i en hangar fordi en mangler midler til å oppgradere dem.

Til og med simulatoren, som lyste opp i et hjørne av rommet, skrøt av kapasiteter som flyet ikke helt hadde ennå. «Det var et svært salgsframstøt, det var interessant, det var flott å sitte i cockpiten», sa han etterpå.  «Men det var kun hva brosjyrene lovet, ikke det ferdige flyet.  Og det var hva de ønsket å vise fram. Men det viser ikke hvordan det faktisk fungerer i dag».

I dag innrømmer Lockheed at de fortsatt har en hel del problemer.  Men hvor mye disse problemene hemmer den planlagte framgangen til programmet, det er avhengig av hvem du snakker med.  På papiret ser ikke utsiktene særlig bra ut.  Etter Graziers «hjelpeløse barn»-rapport kom GAO med en annen oversikt som sa at 22 prosent av flyene var blitt satt på bakken på grunn av mangel på reservedeler, og at kapasiteten til reparasjoner lå seks år bak planen.

Men selv om ingeniørene hadde hatt disse delene har ikke forsvarsdepartementet ennå lagt frem sine reparasjonsbehov for flyene. Det er altså full forvirring om hvor og når reparasjonene kan finne sted.

Ytterligere 30 (?) står på bakken fordi det ikke finnes reservedeler. Det betyr at maksimum 110 fly av den flåten på 250 som er produsert kan brukes i dag. Og disse er også beheftet med feil.

Mer skremmende er spørsmålene rundt programvaren til flyets Autonomic Logistics Information System (ALIS), siden det er dette computer-nettverket som skal være hjernen i flyet, selve kjernen i hva F-35 kan utføre.  Det er dette som gjør at de a) ligger etter i utviklingen og b) er det mest sårbare (ved flyet).  GAO sier at de løpende kostnadene for å utvikle ALIS ikke er i havn.

Og så er det saken om at Lockheed ikke er villige til å gi forsvarsdepartementet alle tekniske data som er nødvendige for å få ALIS til å fungere og være effektivt (dette er en sak om intellektuell eiendom og betingelser i kontraktsrettighetene). Men hvis de holder ut vil Lockheed i all evighet være den eneste entreprenøren for programmet.

Videre ser vi altså at hele flyets funksjon er avhengig av «nettverks-kommunikasjon», eller denne «skyen». Faren er dermed til stede for at et cyber-angrep kan føre til at ett fly, eller hele flåten blir fullstendig ubrukelige. «Ser vi på flyets observasjons-muligheter, flyets avanserte forsvarssystemer og andre sensorer vil flyet virkelig være et attraktivt mål for en fiendtlig styrke i et cyber-angrep,» skriver Joseph Trevithick i Warzone.  «Og hvorfor i all verden vil en fiende bruke 500 000 dollar på et luft-til-luft system eller et bakke-til-luft-system for å skyte ned et F-35 og utsette mannskap og utstyr for fare, når en enkel «data-orm» er i stand til å gjøre det samme med hele F-35-flåten?»

Joseph Trevithick

Vi spurte om dette og andre liknende ting på torsdag. Men visepresidenten for F-35 og  daglig leder Jeff Babione hadde ingen problemer med å svare. Kostnader? Lockheed har nå senket prisen for hvert fly med 60 % etter de første utgavene, og 8 % siden den forrige kontrakten. De leverer nå et «5.generasjons fly» til «4.generasjons kostnader».

Om saken at det vil koste 1 billion dollar i vedlikehold sa han: «Det er et verdensomspennende program, og et slikt omfang og en slik skala har aldri blitt forsøkt ut før … med disse kompleksitetene vil det være utfordringer».  Men «vi vil bruke samme innovasjon» som vi brukte for å få ned kostnadene per fly «for å redusere kostnadene» for den delen av programmet som gjenstår» fortalte han TAC.

Reservedeler? «Dette er jo er relativt nytt fly», og «vi arbeider fortsatt med kongressen og Joint Program Office» for å finne ut hva som trengs, og for å være sikre på at det vil være nok penger til det.  «Det vi vet er at kostnadene vil synke, år for år».

F-35-programmet er slikt et spindelvev av overlappende budsjetter og prosjekter at det er vanskelig å si om dette er sant, selv om GAOs rapport for 2012 om framtiden skulle holde.

Men ærlig talt, bortsett fra en positiv «oppdatering» som Lockheed sa de ville komme til Capitol Hill med, hva var det alt dette egentlig handlet om?  Kanskje en liten skadekontroll. Men ser man mer kritisk på det da ser det ut som om det hele var arrangert for å minne kongressmedlemmene om hvor mye deres egen politikk er bundet opp til dette kolossale prosjektet.

Et kart utgitt av Lockheed lå på et bord sammen med andre brosjyrer og viste hvor mange leverandører og arbeidere – direkte eller indirekte – som er knyttet opp til F-35, pluss den økonomiske virkningen det har i hver stat.  I Florida, for eksempel, er det 18 480 slike jobber, og 98 leverandører, med et anslag på 2 milliarder dollar.  Verdiene, slik det ser ut, er spredt rundt omkring og holder folk i arbeid.

Dan Grazier og et kart over F-35-tilknyttete jobber og penger i hver stat (Kelley Vlahos)

«Om du begynner å motarbeide F-35-budsjettet så kommer dine politiske motstandere til å si ‘hei, jeg skal i alle fall kjempe for disse jobbene’», noterte Grazier seg. «Lockheed ville bare minne dem om det».

Uansett hva som enn skjer er dette nok et eksempel på hva de mener inne i Washington-boblen.  For en kort stund var F-35 det man lovet – i et opplyst rom i Rayburn House Office Building.  Men som Grazier peker på er den forestillingen enda et stykke unna rullebanen.

«Dersom vi ikke kan skape et fullt funksjonerende fly på mindre enn 20 år, da er det noe alvorlig i veien med vårt system for anskaffelser».

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/tekst: Knut Lindtner

F-35 Strike Fighter Success: Real or Simulated?