Den europeieske Ankerarmeen

Forut for den tyske gjenforeningen rundt 1990 jamret det tyske borgerskapet seg over at Tyskland befant seg i en tang – mellom Sovjetunionen og USA.

Etter gjenforeningen forsto de samme at det ville gi seg muligheter for at Tyskland kunne drive en selvstendig utenrikspolitikk frigjort fra okkupasjonsarmeen som USA-England fremdeles hadde på baser inni Tyskland.

Hanau Militær-base

Januar 2014 erklærte man verbalt at Tyskland var klar for Weltpolitik, men en ventet på en situasjon hvor det var praktisk mulig å bedrive noe sånt. Denne situasjonen kom ved Brexit og surrekoppen Trump. Og Tyskland inntar den ene politiske posisjonen etter den andre som må ryste miljøet i Pentagon og CIA.

260 styrker som Tyskland hadde på tyrkiske Incirlik base, flyttes over til baser i Jordan. Tyskland støtter fullt opp om Qatar som Saudi-USA alliansen er iferd med å krige imot. I hvert eneste steg som Tyskland tar, er de på en selvstendig kurs og da mot USAs interesser i geopolitikk.

Her kommer det da dokumenter fra EU-kommisjonen på løpende bånd om det nye forsvaret av Europa som skal se ut som det er laget av Brüssel men som er identisk med hva strateger i Tyskland har hevdet over lengre tid.

7 juni 2017 kommer da Kommisjonens anbefaling om en europeisk GEMEINSAMEN KOMMANDOZENTRALE som har ambisiøse planer om en strategisk autonomi for Europa. Det betyr at EU-hæren skal sende folk til Mali, Somalia og SentralAfrika for å utdanne hærene der.

Dette koster hele 5,5 milliarder Euro i året.
I 2018 er det avsatt 500 millioner Euro til våpenteknologiske moderniseringer av droner, satelitter og helikoptre.

Etter 2020 skal det avsettes hele 5 milliarder Euro i året til utviklingen av våpen.

Ursula von der Leyen skriver en artikkel hvor hun uttrykker overraskelse over sitt eget forslag

Ursula von der Leyen, den tyske forsvarsminister, skriver da en artikkel hvor hun er gledelig overrasket over EUs planer – som hun høyst sannsynlig har vært med på å utforme selv. Tyskland vil på død og liv framstille det slik at det er EU som står for dette, mens det er åpenbart for enhver at det er Tyskland som er ANKERARMEEN i den nye Europahæren.

Våre hjemlige suppekokere av typen Braanen og Frank Rossavik ser jo positive saker i Tyskland-Frankrike aksen som mer er en fiksjon enn reelle saker. Det er ingen likeverdighet på noe punkt mellom de to. Sammenlignet med Tyskland er Frankrike en fattiglus hvor folket er på krigsstien og unntakstilstand hersker.

Som Engdahl bemerker nettopp: «Det fortoner seg som om Merkel faktisk nå er den egentlige presidenten i Frankrike.» Hun har allerede begynt å diktere fransk økonomisk politikk.

Vi husker at for en del år siden ble det avslørt at amerikanske National Security Agency/CIA avlyttet Merkel og faktisk alle viktige personer i Tyskland. Årsaken til noe så drastisk var at USA allerede den gang skjønte at Tyskland var i full gang med en løsrivelsesprosess fra USA.

Selv om nå Tyskland har en robust utenriksøkonomi betyr ikke det at det ikke finnes en rekke sårbare punkter som USAs CIA kan spille på såfremt de ønsker å svekke og destabilisere Tyskland. Faktisk er det ganske lett.

Alle de unge muslimene som nå virrer rundt i Tyskland kan lett rekrutteres for terroristisk islam. Rapporter forteller at de stedlige islamistene surrer rundt flyktningemottakene som fluer.

Storbyer i Tyskland, sogar Berlin og Frankfurt, har store bydeler kontrollert av narkokriminalitet – ikke ulikt Detroit og Chicago.

Og kanskje verst: det pågår en slags underjordisk krig mellom tyrkere, Osmania Germanen/Graue Wolfe og kurdiske PKK-tilhengere.

Tyrkiske (eller er de tyske?) høyre-ekstreme i Tyskland viser Grå-ulv-tegnet under en demonstrasjon

Sånn som situasjonen er, er det for profesjonelle etterretningsorganisasjoner ganske lett å destabilisere Tyskland og det er jeg overbevist kommer i nær framtid for det er uhørt for amerikansk imperialisme at ikke EU skal være under deres hegemoni. Og definitivt ikke Tysklands.

Nå har jo USA vaset seg inn i krigsforberedelser med NordKorea og Iran og hvorfor skulle disse krigene gå annerledes enn alle de andre mislykkede som USA har startet fra 2001?

Det kan godt hende at USA ser det slik at Tyskland drar seg i retning deres fiender, befinner seg på den andre siden i internasjonal politikk og da slippes helvete løs inni Europa.

Det kan vi allerede få erfare i 2018.

Jan Hårstad

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Forsidebilde: Gurbuz Dogan