Å slå en israelsk soldat er en viktigere nyhet enn å skyte et palestinsk barn i ansiktet.

Israelske soldater skjøt 14-årige palestinske Mohammad Tamimi i ansiktet med en gummikule 14. desember 2017 i Nabi Saleh, en liten landsby på den okkuperte Vestbredden. Gutten måtte gjennomgå seks timers operasjon og ble plassert i en medisinsk indusert koma.

En time senere sparket og slo Mohammeds kusine Ahed Tamimi til en væpnet israelsk soldat. Tidlig uken etter, da videoen rundt Aheds handlinger spredte seg på nettet, raste Israels soldater inn i Tamimis hjem klokken 3:00 på natten, arresterte henne og konfiskerte familiens telefoner og datamaskiner.

Ahed Tamimi

Ahed har blitt nektet kausjon og kan bli sittende flere år i fengsel. (Nour Tamimi, Aheds 16-årige kusine ble også arrestert, men ble sluppet ut mot kausjon. Aheds mor, Nariman, ble arrestert senere den dagen da hun spurte etter datteren, og deretter ble hun satt i forvaring).

Sletting av skyteepisoden

En Newsweek-artikkel 1. januar beskrev hendelsen som at Ahed «angrep israelske soldater», «truet to israelske soldater for så å slå dem i ansiktet» og «skjøv soldatene og sparket dem, slo dem i ansiktet og kastet steiner på dem”. Artikkelen refererte til Aheds handlinger som «overfall» og et «angrep». Det de unnlot å rapportere var at israelske soldater nettopp hadde skutt og alvorlig skadet hennes 14 år gamle fetter.

CNN (8/1-18) kjørte også en reportasje som utelot den mest alvorlige voldshandlingen den dagen. Det samme gjorde Reuters (28/12-17, 1/1-18). En Associated Press-rapport (28/12-17) utelot også denne episoden, og ga det feilaktige inntrykket at soldatene ble angrepet uten provokasjon.

Newsweek-artikkelen greide heller ikke å få med seg at de israelske soldatene var medlemmer av en militærstyrke som har okkupert Vestbredden i 50 år. CBSs innslag 21/12-17 nevnte heller ikke okkupasjonen, som styrer alt samkvem mellom palestinere og jøder (Det faktum at okkuperte mennesker har en juridisk rett til å motarbeide okkupasjon, er utelatt av alle artiklene som er referert til her).

Vestbredden har vært okkupert av Israel i 50 år

En rapport i New York Times (22/12-17) nevner ikke at Mohammad Tamimi ble skutt i ansiktet med en gummikule før i 13. avsnitt, som om dette er av liten betydning. Avisen beskriver landsbyen Nabi Saleh for å være en som ”lenge har hatt tvister med en nærliggende israelsk bosetning, Halamish. Nabi Saleh-innbyggerne sier de har stjålet deres land og vann”. NY Times bryr seg heller ikke om at som en koloni på okkupert territorium er Halamish ulovlig i henhold til den internasjonale folkeretten.

Normalisering av militære tribunaler



Newsweek-artikkelen sier videre at Ahed Tamimi «nå er blitt anklaget for fem tilfeller av angrep på sikkerhetsstyrker» og er «beskyldt for å forstyrre soldatene i utførelse av deres plikter ved å hindre at de vender tilbake til sine poster”. Det bemerkes videre at hun «i mai ble beskyldt for å forstyrre soldater som forsøkte å arrestere en demonstrant som kastet steiner,» og det refereres til denne beskyldningen to ganger, inkludert i overskriften. Artikkelen nevner heller ikke på noen måte at saken gjennomføres i en militærdomstol. På samme måte refererer en Associated Press rapport (9/1-18) til «Israels nødvendige reaksjon» og «anklagene» mot Tamimi, uten å nevne at hun blir anklaget og fremstilt for en domstol utgått av den samme okkuperende militærmakt som skjøt hennes fetter.

Utelukkelse av denne informasjonen kan derfor gi inntrykk av at Tamimi vil gå gjennom en rettferdig rettssak, mens bevisene indikerer det motsatte. Ifølge ”Foreningen for sivile rettigheter” i Israel er palestinerne på den okkuperte Vestbredden utsatt for et militært rettssystem som «hverken gir den rette prosedyren eller de rettigheter som følger med en uhildet domstol». Samtidig gis jødene, som ulovlig koloniserer de okkuperte områdene, alle disse rettigheter og privilegier gjennom et sivilt rettsapparat.

Mange palestinske barn sitter fengslet av staten Israel

I militærdomstolene er 16 år grensen for å bli klassifisert som voksen, noe som betyr at palestinske tenåringer kan domfelles som voksne mens aldersgrensen er 18 for flertallet av israelere. Den internasjonale foreningen for forsvar av barn i Palestina (DCIP), en gruppe som har rådgivende status i FN, rapporterer at israelske militære domstoler, som enten består av aktive offiserer eller reserveoffiserer i det israelske militæret, «tillater ofte bevis som er fremskaffet ved tvang eller tortur, inkludert tilståelser utarbeidet på hebraisk, et språk de fleste palestinske barn ikke forstår”. Den israelske militærdomstolens historikk med å dømme de anklagede i mer enn 99 prosent av tiltalene taler sitt tydelige språk om hvor konsekvente de er i sine overgrep mot palestinerne.

Klassifisering av motstandsaksjoner som PR stunt.



New York Times’ vinkling av Tamimis historie indikerer at et spørsmål i saken er hvorvidt palestinerne eller israelerne ville vært bedre tjent med at soldaten hadde reagert mer voldelig mot det å bli slått. The Times’ David Halbfinger sier

”at jødene ikke kunne bestemme seg for om soldatene oppførte seg som dydige mønstre av overbærenhet og styrke. . . eller som en pinlig reklame for nasjonal lammelse og sårbarhet”.

Palestinere, i mellomtiden

”diskuterte om videoen om episoden kan ha skadet deres sak ved å vise at deres undertrykkere oppfører seg forsiktige eller til og med hjelpsomme, når den viser at motstand kan være effektiv, selv når den er ubevæpnet”.



Avisen antydet at palestinerne muligens er tilfreds med at Tamimi ble arrestert og skrev at «scenen der den unge kvinnen ble dratt av sted, kan ha gitt palestinerne den propagandafordelen de ble nektet under den opprinnelige konfrontasjonen.»

På samme måte trivialiserte CNN Tamimi’s arrestasjon, og bemerket at israelere kalte henne «Shirley Temper» på grunn av «hennes lange rødlige krøllete hår» og at de anklager henne for å «fremstå som en stjerne i en nøye koreografert ’Pallywood’-video”, en nedverdigende karakteristikk av demonstrasjoner ansett som iscenesatt kun for et kamera.

Noen av våre store vestlige medier fremstiller hele konflikten i forbindelse med fengslingen av Tamimi som et PR-stunt. 

Mens NY Times og CNN skaper grobunn for spekulasjoner om hvorvidt palestinerne vil ha sine egne barn til å lide fordi det gir god PR, er det mye denne vinklingen av reportasjene utelater. For eksempel nevner ingen av de nevnte innleggene risikoen for at Tamimi kan bli alvorlig skadet i israelske fengsler. Dette er viktig da UNICEF anklager Israel for å utsette palestinsk ungdom for ”grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff, i strid med Barnekonvensjonen og Konvensjonen mot Tortur.» Dette er barn som ”aggressivt blir vekket midt på natten av væpnede soldater og blir ført med våpen til et forhør mens de er bundet, med bind for øynene og preget av søvnmangel”, mens de samtidig blir «truet på livet, med fysisk vold, isolasjon og seksuelle overgrep mot både dem selv og/eller et familiemedlem. »

Israels veldokumenterte mishandling av palestinsk ungdom blir ignorert i disse reportasjene, noe som tyder på at det ikke er palestinske foreldre, men vestlige journalister som er interessert i å iscenesette et PR-stunt.

Oversatt av Bjørn Thorsønn

Bilder/tekst: Knut Lindtner

https://fair.org/home/slapping-an-israeli-soldier-more-newsworthy-than-shooting-a-palestinian-child-in-the-face/