Koordinering av krigene

Jan Hårstad  

Ute på nettet nå finnes det et foredrag av en kar som heter George Friedman og som i årevis har vært en av de sentrale geopolitiske strateger for USA, spesielt på islamske affærer.

George Friedman er en geopolitisk planlegger og strateg mht. internasjonale forhold. Han er grunnleggeren og lederen for online-publikasjonen Geopolitisk Fremtid (Geopolitical Futures) som er en ny online publikasjon som analyserer retningen på globale hendelser. (Wikipedia, engelsk)

I dag er han pensjonist og kan snakke fritt, men han vet naturligvis nøyaktig hva hans gamle kollegaer i Pentagon og CIA tenker.

Han sa omtrent dette: sånn som verden har utviklet seg kan ikke USA alene gå ut og vinne omfattende kriger. Derfor må USA utvikle en strategi som skaper krig mellom større makter slik at disse begge utmatter  og ødelegger seg. 

Han nevnte at Iran-Irak krigen fra 1980-88 var en slik modell for framtidige kriger og den var bare mulig så lenge Nato/Vesten ga begge statene rik tilgang på våpen.

Som en parantes siden det snakkes så mye om kjemiske våpen: all den Sarin og nervegass som Saddam Hussein brukte ved fronten og mot kurderne, kom fra Nato-stater i anseelige mengder.

Nervegassen som Saddam Hussein brukte til å gasse kurderne med på 1980-tallet kom fra NATO-land. Den tyske journalisten Udo Ulfcotte som ble skadet av slik gass da han dekket Iran-Irak-krigen hevdet at den gassen han ble utsatt for var produsert i den tyske staten som den gang het Vest-Tyskland.

I hele 2018 har vi kunnet lese fra ymse kilder i Ukraina at regimet der ventet på tyngre og større våpen fra USA og Nato. Helt åpenbart er nå treningen på de nye våpen fullført for den 30 april holdt statsminister Porosjenko rett og slett en krigstale hvor han meldte at nå skulle Ukraina frigjøres samt KRIM.

Og webben Fort-Russ redegjør for at disse nye våpnene er kjørt opp tett inntil krigslinja mellom de stridende partene. De står i byene Rubizhne og Bilovodsk.

Da måtte jeg finne fram kartet mitt som forteller at dette er i utkanten av kjerne-Luhansk, sannsynligvis bare en times kjøring fra hovedstad Luhansk.

Men – og det er alle observatører helt enige i – det er ikke Porosjenko-regjeringen som bestemmer om og når det skal kriges. Det er det USA/Nato som gjør.

I midten av mai faller USAs dom om Irans atomavtale og under påtrykk fra Israel og dens lobbyer i USA, vil Trump legge den død. Og USA har allerede gitt sitt grønneste lys for at Israel kan krige av hjertens lyst i Syria.

Kaos oppstår i Midtøsten og det er vanskelig å se hvordan Russland ikke vil bli innblandet i dette.

Da vil den russiske generalstaben ha all fokus og engasjement på Syria med fly og luftforsvar.

USA har utstyrt den ukrainske hæren med tunge og meget dødelige våpen. Nå venter den bare på klarsignal til nye operasjoner i øst.

På dette tidspunkt er det å anta at USA gir beskjed til Porosjenko at han kan igangsette krigen for å frigjøre Ukraina og Krim. Da befinner Russland seg i en komplisert tofrontskrig som vil koste enorme summer og mange menneskeliv.

Og dette vil være helt etter tankene til Georg Friedman: la ukrainerne ofres for amerikansk imperialisme og send inn kurderne for å slåss mot Syrias lovlige regjering.

Det er en oppmodernisert variant av Iran-Irak krigen.

Og under Trident Juncture fra august av, må Russland ha store styrker i Murmansk og Kola.

Forsidebilde: Salvador Dalí