ELEKTRIFISERING AV VERDENS BILPARK ER REN FANTASI OG UTOPI, DA DET IKKE FINNES NOK RÅVARER TIL Å ELEKTRIFISERE MER ENN EN BRØKDEL AV VERDENS BILPARK.

Av HELGE LEIKANGER.

Mange av de med CO2-fobi har fått det for seg at fremtidens bilpark innen bare få år skal være elektrifisert, og at biler som benytter bensin eller diesel må forbys.

Men er dette i det hele tatt mulig å gjennomføre med dagens teknologi og de ressursene/råvarene som kreves?

Eller er også denne proklameringen et fullstendig blindskudd fra hofta fra de klimareligiøse, og fra de sterke kreftene som tjener enorme beløp på klimahysteriet som nå foregår i Vestlige samfunn?

_____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Bestefars Klimasannhet

_____________________________________________________________________________

For hele klodens produksjon, og litt til, av flere sjeldne jordarter/metaller, må til for å erstatte fossile biler kun i Storbritannia alene, forklarer britiske forskere.

Eller som Øystein Nordfjeld skriver det:
“Den som fortsatt tror batteribiler er miljøvennlige eller bærekraftige, bør lese denne artikkelen.
Jeg vil for egen del tilføye at dersom landet i tillegg skal lade bilene med vind og sol, må tallene (med unntak av Lithium) minst dobles”.

Knut Borbe oppsummerer:
For å elektrifisere bilparken bare i Storbritannia alene, går det fram av utregningen at det trengs mer enn
* 207 000 tonn kobolt
* 264 000 tonn litiumkarbonat
* 7 200 tonn neodym og dysprosium (metaller av typen lantanoider)
* 2,3 millioner tonn kobber

Dette tilsvarer:
* hele verdens produksjon av neodym
* to ganger verdens produksjon av kobolt
* tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium
* minst halvparten av verdens produksjon av kobber.

Og det var altså de enorme tallene, kun for å elektrifisere bilparken i Storbritannia. Så kommer elektrifisering av resten av verdens bilpark, i tillegg.

Og dette er om vi ser fullstendig bort i fra at mange av de samme ressursene også skal benyttes og fordeles ut på produksjonen av en rekke øvrige ting som samfunnet er helt avhengig av, slik som blant annet datamaskiner, mobiltelefoner, elektronisk medisinsk utstyr, og alskens øvrig mer eller mindre livsviktig elektronisk utstyr og hjelpemidler som vi benytter til en hver tid i alle moderne samfunn.

Med andre ord er en slik elektrifisering av verdens bilpark fullstendig umulig, både teoretisk og i praksis, og helt urealistisk med dagens teknologi og nødvendige ressursbruk av en rekke materialer med knapphet og begrensninger i tilgangen.

De ekstreme problemene og konsekvensene med eksempelvis den enorme forurensingen og de flere titalls tusen barneslavene (40 000 barneslaver bare i Kongo), i forbindelse med utvinningen av de nødvendige råstoffene som er nevnt over, er også aspekter som de klimareligiøse med CO2-fobi sjelden eller aldri tar i sin munn.

Da det å klage på barnearbeid og slaveri, for mange av de klimareligiøse tilsynelatende kun synes legitimt i forbindelse med produksjon av klær, og ikke i forbindelse med produksjonen av batterier til elbilene som de klimareligiøse selv kjører rundt i.

Ei heller at de samme begrensede naturressursene, også er tvingende nødvendig å benytte i produksjonen av en rekke andre bokstavelig talt livsviktige ting i samfunnene våre.

Sjelden har vel ordet dobbeltmoral kommet mer til sin rett, enn når det kommer til å beskrive de praktiske konsekvensene og paradoksene av klimareligionen, og de forskjellige menneskelige tragediene og miljøkatastrofene i kjølvannet av produksjonen av fjernutslippbiler og vindmøller, m.m.

El-bilene/fjernutslippbilene og vindmølleparkene er med dagens samfunn og teknologi i stor grad kun symbolpolitikk for de klimareligiøse, som i praksis er langt i fra miljøvennlig.

Kilde:
The co-signatories, like Prof Herrington are part of SoS MinErals, an interdisciplinary programme of NERC-EPSRC-Newton-FAPESP funded research focusing on the science needed to sustain the security of supply of strategic minerals in a changing environment. This programme falls under NERC’s sustainable use of natural resources (SUNR) strategic theme.

They are:
Professor Adrian Boyce, Professor of Applied Geology at The Scottish Universities Environmental Research Centre

Paul Lusty, Team Leader for Ore Deposits and Commodities at British Geological Survey

Dr Bramley Murton, Associate Head of Marine Geosciences at the National Oceanography Centre

Dr Jonathan Naden, Science Coordination Team Lead of NERC SoS MinErals Programme, British Geological Society

Professor Stephen Roberts, Professor of Geology, School of Ocean and Earth Science, University of Southampton

Associate Professor Dan Smith, Applied and Environmental Geology, University of Leicester

Professor Frances Wall, Professor of Applied Mineralogy at Camborne School of Mines, University of Exeter.