Rasisme, karikaturer, ytringsfriheten.
Av Daniel Ducrocq

Den siste tiden har NRK satt fokus på rasismen i den såkalte bredde fotballen. Flere spillere har stått frem og fortalt om deres møte med rasistiske ytringer på idrettsbaner. Bekjempelsen av rasistiske ytringer fordrer en erkjennelse: ytringsfriheten er ingen absolutt frihet. Grensen går ved krenkelser av andre menneskers verdighet.
Det er nettopp dette som den kanadiske statsministeren Justin Trudeau, i en pressekonferanse 30.10, ga uttrykk for i sin analyse av de drapene som har rystet Frankrike nylig. Trudeau forsvarer ytringsfriheten men appellerer også til »en fornuftig bruk av denne friheten». Han føyde til : »I et pluralistisk og inkluderende samfunn som vårt, bør vi være bevisst på konsekvensene av våre ytringer og våre handlinger på andre, spesielt på de befolkningsgruppene som fortsatt opplever høy grad av diskrimering.»
I ytringsfrihetens navn »kan man ikke rope brann i en stappfull kinosal», konkluderer Trudeau.Dette er kloke og modige kommentarer fra den kanadiske statsministeren!

I vår del av verden er det en utbredt oppfatning om at medienes ytringsfrihet står og faller ved friheten til å lage karikaturer av hvem man vil.
Men det som truer medienes ytringsfrihet er heller deres gradvis tap av meningsmangfold. Å stenge annerledes standpunkter fra avisene og TV kanaler, å systematisk tie nyhetene »som ikke passer», å refse en journalist for å stille ubehagelige spørsmål til en statsråd, å konsentrere eierskap av mediekanaler i få hender, er langt mer alvorlige trusler mot medienes ytringsfrihet enn friheten til å krenke andre med karikaturer.
Forsidebilde: Kyndall Ramirez
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 213 ganger.
Ingen kommentarer