Presidentvalget i Sør-Korea er viktigere enn mange i Norge forestiller seg. Verden blir mer og mer en enhet. Globaliseringen sørger for det gjennom at alle typer kommunikasjoner forbedres kontinuerlig. F.eks. vil den nye «Silkeveien» som Kina er i ferd med å bygge bl.a. mot Europa kommer til å få meget store virkninger på alle måter. Ikke bare ved at handelen og økonomien langs veien vil blomstre, men det vil følge store politiske og militære konsekvenser av denne utviklingen.
Det kan vi allerede konstatere. Utviklingen hvor Filippinene i økende grad orienterer seg bort fra USAs politiske og militære favntak og mot Kina/Russland er et slikt tegn i tiden. At Kina nå er verdens sterkeste økonomi merkes naturligvis godt i nabolandene – f.eks. i Filippinene med over 100 millioner innbyggere.

Sør-Korea er også et av Kinas naboland – et stort industriland etter europeisk målestokk – med over 50 millioner innbyggere. Japan annekterte landet i 1910, men måtte gi dette opp etter nederlaget under 2. verdenskrig. Da ble landet midlertidig delt i påvente av et valg som aldri ble gjennomført. Frigjøringshelten, Kim Il. Sung (den første lederen i Nord-Korea) ville sannsynligvis vunnet. På samme måte som med Vietnam (Ho Chi Minh ville vunnet et fritt valg) sørget USA for at den midlertidige delingen av landet fortsatte og ble permanent. Sør-Korea har alltid vært en viktig brikke på USAs store sjakkbrett.

Mister USA denne brikken er rakett-oppbyggingen rundt Kina/Russland svekket og det vil dempe den internasjonale spenningen. Den lynraske utplasseringen av THAAD-rakettbatterier like før presidentvalget er et forsøk på å redde stumpene og truslene mot Nord-Korea for noen uker siden hadde naturligvis som hensikt å skape en stemning for få dette gjennomført.
Så spørs det om den nye presidenten vil holde valgløftene om å fjerne rakettbatteriene som naturligvis er rettet mot Kina og Russland og som gjør Sør-Korea til et atombombe-mål.

Knut Lindtner

Sør Koreas nye president:
Spenningen mellom Sør- og Nord-Korea må dempes raskt. Nå må det organiseres samtaler med USA og Kina for å uskadeliggjøre rakettskjoldet.
Da president Moon Jae-in avla ed som Sør Koreas nye president lovet han innstendig å løse landets alvorlige utenrikspolitiske problemer. Med fokus på å dempe spenningene mellom naboene i Korea vil han samtidig satse på å komme fram til en avtale med USA og Kina om «rakettskjoldet» som er planlagt i sør.
Moon er tilhenger av diplomati og har lovet å gå tilbake til solskinns-politikken for å forbedre kontaktene med nord. Han foretrekker fredelig gjenforening på Korea-halvøyen og mener sør skal føle frihet til å «si nei» til USA.

Sør-Koreas nye president Moon Jae-in
Rakettskjoldet THAAD; Terminal High Altitude Area Defense kan bli den nye president Moons første prøvestein. Han mener USA bevisst presset fram avtalen i slutten av Obamas presidentperiode for å unngå seriøse forhandlinger. Motstanden blant sørkoreanere øker, spesielt etter at Trump ba sørkoreanerne betale for THAAD. Moon ønsker at Sør Korea skal bli «ansvarlig spiller» i regionen. Det betyr også bedre forbindelser med Kina. Det skal være lett å få til fordi Kina og Sør Korea nå viser felles opposisjon mot skjoldet. Kina har da også lenge sagt at de ikke liker at USA oppretter dette «forsvaret» rett utenfor Kinas kystlinje.

Jason Ditz, Antiwar, 10/5-2017, oversettelse, Per Lothar Lindtner, 13/5-17.
Bilder/tekst: Knut Lindtner