KJEMISK OG PSYKOLOGISK KRIGFØRING

Av Kåre Wahl, Hammerfest

Storbritannia etablerte seg tidlig som kolonimakt i Irak. Kurderne i nord gjorde opprør. Da erklærte Winston Churchill at han var «sterkt for å bruke giftig gass mot usiviliserte stammer». Klar tale fra han.

Han kjempet ikke alene. I spissen for de britene som utviklet dette våpenet sto en viss major Charles Foulkes. Han hevdet at «det var det mest effektive kjemiske våpenet som noensinne er laget». Klar tale også fra han.

Charles Howard Foulkes (født 1. februar 1875 i Bangalore i Mysore, død 6. mai 1969 i Hampshire) var en britisk offiser av skotsk bakgrunn. Fra første verdenskrig av var han i en periode leder for de kjemiske tjenester innen British Army, det vil si for kjemisk krigføring. (Wikipedia)

Øverste sjef for denne gjengen av edle menn som argumenterte for produksjonen av kjemiske våpen, var en sir Keith Price. Han var overbevist om «at bruken av dem ville føre til at det bolsjevikiske regimet raskt kollapsa.» Mer klar tale.

Jeg har lest noe om at hvis man vil forstå sin samtid må man først kjenne sin fortid. La oss derfor hoppe til Irak og kampen mot masseutryddelsesvåpen.

FNs daværende visegeneralsekretær, Maarti Ahtisaari var etter krigen i Irak for å studere følgene av den. Vel hjemme sa han: «Ingenting av det vi hadde hørt eller sett kunne ha forberedt oss på denne enestående ødeleggelsen av et land om var ført tilbake til en pre-industriell tidsalder, noe som vil vare lenge».

Noen døde også. I løpet av 5 år døde 500 000 barn som følge av underernæring, mangel på rent drikkevann, og mangel på de mest elementære medisiner. Madeleine Albright sa at det var en akseptabel følge av sanksjonene. Hun om det.

Mer om masseødeleggelsesvåpnene. Lederen av det internasjonale energibyrået IEA, el Baradei, konstaterte i FNs sikkerhetsråd den 3. mars 2003 at Irak ikke var i nærheten av å ha eller kunne fremstille atomvåpen. Lederen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, konstaterte i samme sikkerhetsråd at ingen lagre av kjemiske eller biologiske var funnet og heller ikke produksjonsutstyr til slike.

David Kay

I ettertid har David Kay, lederen for USAs egne inspektører, sagt at Iraks masseødeleggelsesvåpen ble ødelagt i 1991. Men da hadde krigen og sanksjonene tatt livet av diverse unger.

Vi kan ikke forlate disse massedrapene uten å gå innom Vietnam. Under krigen der ble landet sprøytet med Agent Orange, et kjemikalium som skulle få trærne til å miste sitt løv slik at amerikanerne fikk bedre sikt fra sine fly og helikoptre til å utføre drepinga. Men ikke bare trærne ble sprøytet. 4,8 millioner mennesker ble utsatt for gifta. 3 millioner av dem ble påført dødelige sykdommer. Verre er at de som overlevde, ble påført genetiske skader slik at deres barn og barnebarn fødes med misdannelser som gjør døden til en velsignelse.

Til slutt noen ord om Syria. For 6 – 7 år siden så det ut til at regjeringsstyrkene ville tape den krigen. Det vi si at Syria i dag ville ha vært et islamsk kalifat, derom er det ingen tvil. Men så trådte særlig Russland støttende til og situasjonen har endret seg totalt. Krigen holdes i dag ennå ved like av noen få terroristgrupperinger av ulike avskygninger.

Den holdes ved like fordi disse grupperingene får betydelig støtte fra land som USA, England, Frankrike og Saudi-Arabia, for å nevne noen. Dette er opplysninger som er lett tilgjengelige for de som orker å undersøke litt. Militært har de ingen sjanse, men ved psykologisk krigføring kan de trekke ut krigen. Det skjer ved at de gjør hva de kan for å framstille Assad-styret i et mest mulig frastøtende lys. Det er ikke bare å forsvare seg mot deres voldsomme propagandakvern.

Den saudiske prinsen Bin Salman støtter «opprørerne» i Syria, naturligvis fordi de ikke er demokrater. Han fører sin egen folkerettsstridige krig i Jemen uten trusler fra vesten.

Man må spørre seg: Når Assadstyrkene seirer på alle fronter, har det noen militær betydning for dem om de slipper ut litt klorgass i et begrenset område og tar livet av noen barn? Selvsagt ikke. Derfor er det ingen grunn til å tro at de gjør det.

Men hvordan ser det ut fra islamistgruppenes side? De trenger et par mann til å slenge ut noen bokser klorgass og vips så begynner en stor del av verdenspressen å skrive om hvilken banditt president Assad er. Kan det være tvil om hvem som lyver?