BREXIT OG DEN NASJONALE SELVRÅDERETTEN.
Under toppmøtene mellom EU og den britiske regjeringen som ble avsluttet med en Brexitavtale 24.12.20, har den britiske regjeringen vist lite vilje til å forhandle om fiskerirettigheter i britiske farvann. Til gjengjeld er finanssektoren, The City, ikke berørt av avtalen.
Det er et paradoks at den britiske regjeringen har vært mer opptatt av å skjerme fiskerinæringen (0,1% av det britiske BNP, 12 000 arbeidsplasser) enn finanssektoren (7% av BNP, 1,1 millioner arbeidsplasser), skrev Le Monde 25.12.20, under overskriften »Boris Johnson svikter The City». (1)
Under forhandlingene med EU har den britiske regjeringen valgt å prioritere høyt den nasjonale kontrollen over naturressurser, fremfor å skjerme finansnæringen. EU-fiskere må nå redusere sine fangster i britiske farvann med 25%, og ser ingen dramatikk i det. »Vi visste at vi ville tape noe med Brexit, men egentlig kan vi ikke klage» uttalte presidenten for fiskerforbund i Frankrikes største fiskerihavn, Boulogne-sur-Mer i et intervju med franske media(»Lettelsen hos franske fiskere etter Brexitavtalen», Le Monde, 28.12.20). (2) Dermed tyder alt på at Brexitavtalen ikke vil skape spenning mellom britiske og EU-fiskere.

Det er minst to gode grunner til å rose Boris Johnson og de britiske forhandlerne. For det første for å ha vist bondevett: fremtiden sikres bedre ved å kontrollere naturressursene nasjonalt enn å skjerme en finanssektor som har vokst seg stor på leirføtter. For det andre for å vise at forsvar av den nasjonale selvråderetten kan utøves uten å ramme et godt forhold til omverden. Dette er noe norske styresmaktene bør ta lærdom av.
Daniel Ducrocq
Forsidebilde: Viktor Forgacs
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 210 ganger.
2 Kommentarer
Mens nordmennene gir EU 34 000 tonn fisk i Svalbardsonen fordi våre tåpelig styresmakter er redd for at de skal utfordre vår suverenitet der. Rett før forhandliger gies det altså ved dørene. Det kan ikke kalles god taktikk men heller rygesløshet.
Vi har, som alle land, en kyst/fiskeri-sone. Den skal selvfølgelig respekteres, akkurat som landegrenser.
«fremtiden sikres bedre ved å kontrollere naturressursene nasjonalt enn å skjerme en finanssektor som har vokst seg stor på leirføtter. »
Ja, selvfølgelig er fornybar energi og matproduksjon viktigere enn penger (tall) for en nasjon. Fisk/mat kan holde sult borte; og energi kan holde oss varme; uansett om verdens bakmenn ønsker å styre ved bruk av penger/valuta/finans. Dette er spesielt viktig i vinterlandet Norge ( og England ?) der matproduksjon har begrensinger.
Hva er det EU/EØS kan gi av trygghet?
Norge kan/bør, som alle nasjoner, selge/bytte sitt overskudd med andre nasjoners overskudd, i fordragelighet og til felles nytte. Og uten en (fordyrende og ukontrollerbar) over-nasjonal styring.