Ikke mer stealth? En tysk radar-leverandør sier de sporet F-35-flyet i 2018 – fra en ponni-farm.
Av Sebastian Sprenger.
En ponni-farm utenfor Berlin er stedet der et selskap påstår at flyets stealth-egenskaper ble avslørt.
Den følgende historien har med et bilde fra en katt-og mus-lek mellom kampfly – fly som er designet til ikke å kunne bli oppdaget på en radar – og at de har sensorer som skal gjøre at denne fordelen ikke skal forsvinne.
Når det gjelder F-35, så er løftet om å være usynlige på radarer så uttalt at det har farget mye av flyets renommé – det skal være usynlig for fiendtlige våpen: Fienden vil aldri se det komme.

Men teknologiske framskritt varer ikke så lenge. Det er kjent at Russland og Kina arbeider med en teknologi som har som mål å få slutt på dette, uansett hva NATO-landene prøver å finne på for seg selv.
Nå påstår den tyske radar-produsenten Hensoldt at de fulgte to F-35 fly på radaren i 150 kilometer. Dette var sent i april etter Berlin Air Show i 2018.

Selskapets passive radar-system, TwInvis, er bare én av den kommende generasjons sensorer og prosessorer som er så følsomme og kraftige at de lover å oppdage tidligere usynlige aktiviteter i et bestemt luftrom.
Det som skjedde i Berlin var en sjelden sjanse til å se etter dette flyet – med denne stealth-designede egenskapen – for å se om det virkelig holdt alt det som var lovet.
Samtidig er F-35-produsenten stadig med i kampen om å erstatte Tysklands Tornado-flåte. For dem er det en strategisk mulighet til å selge sine F-35-fly til en av nøkkelstatene i EU.
Men Lockheed og US.Air Force fløy ikke dette flyet under showet, slik at ingeniører – og enhver som gikk forbi selskapets stand, for den saks skyld – kunne sjekke om flyet kunne etterlate radar-spor på en kjempestor radarskjerm, slik andre fly gjør.
På landet hos hestene.
Etter at showet var over, fulgte Hensoldt nøye med på om det ble noen bevegelse på de tungt bevoktede F-35-flyene på flyplassen. Etter hvert som utstillerne ryddet ut, så det ut til å bli en sjanse til å få se flyene når de skulle vende hjem.
Men Hensoldt forteller at noen hadde ideen om å sette opp TwInvis utenfor flyplassen. Og de endte opp på en heste-gård i nærheten.
Mens de holdt til der ute blant hestene, fikk ingeniørene tips fra flytårnet på Schönfeld om når det var planlagt at F-35 skulle ta av. I det øyeblikket flyene var i luften begynte Hensoldt å søke etter dem og samle inn data. De brukte signalene fra flyenes ADS-B transpondere for å skape kontakt med sensorene til de passive radarene.
En talskvinne for F-35 Joint Program Office sa hun ikke kunne kommentere overfor pressen Hensoldts påstand om at de hadde sporet flyene i Berlin, eller om flyenes generelle sårbarhet overfor passive radarer.
Hensoldt har tidligere sagt at deres passive radar-gjenkjenning virker uansett, selv om flyene hadde radar-reflektorer (såkalte Lüneburg-linser) installert.
Disse reflektorene er ofte montert på stealth-flyene for å gjøre dem synlige for lokal luft-trafikk når de er ute på ‘vennlige’ oppdrag, som ved flyshow.
De skaper et kunstig radar-bilde på frekvensene som brukes av radarene ved flyshowene slik at de tradisjonelle radar-systemene vet hva som foregår.
Ifølge en kilde nær programmet var Lüneberg-linsene på flyene da F-35 dro hjem, for å være sikre på at flyene kunne spores. Det antydes at situasjonen ville vært annerledes dersom disse linsene ikke var montert.
«Når F-35 ikke flyr operasjonelle tokter som krever stealth – for eksempel ved flyshow, distanseflyging eller øvelser – så sikrer de at trafikk-kontrollører og andre kan spore flyene deres for å sikre trygge luftrom», skrev Lockheeds talsmann Michael Friedman i en uttalelse til Defense News.

Hensoldt argumenterer med at gjenkjenning med passive radarer er uavhengige av om disse reflektorene er på eller ikke. Det er irrelevant. Med menigmanns ord – sporing med passive radarer viser det fysiske bildet av flyet versus det å bli narret av et mindre firkantet bilde av en flykropp.
La os snakke om stealth.
Uansett hva Hensoldt påstår, så har det tyske militæret omfavnet passive radarer som en kommende teknologi, en nøkkel til fremtidig kapasitet, inkludert luftforsvar.
Tidligere i år var landets luftforsvar i ferd med å foreta et formelt oppkjøp av mulighetene for passiv gjenkjennelse, rapporterer Defense News.
Dette skrittet kom etter at forsvarsdepartementet sponset en ukelang ‘måle-kampanje’ sør i Tyskland sist høst. Målet var å kunne se på hele regionens luft-trafikk ved hjelp av TwInvis,
Det er også verdt å merke seg at i det følgende ett og et halvt året etter flyshowet har vektleggingen skiftet for det fransk-tyske-spanske framtidige framtidige kampflyprogrammet , som skal bli Europas neste-generasjons kampfly.
Offisielle fra industri-teamene som er involvert i programmet er enige om at ideen om stealth, slik vi kjenner det, har mistet noe av glansen. Dette som følge av ryktene som går rundt blant Tysklands forsvarsfolk, etter at Hensoldt tilsynelatende greidde å oppspore det amerikanske flyet på radarskjermen.
Oversatt og forkortet av Ingunn Kvil Gamst
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 567 ganger.
1 Kommentar
Denne saken er egentlig over ett år gammel, og ble presentert ifb. med Berlin Air Show i 2018. Det kan karakteriseres som reklame.
Slike passive radarsystemer er ikke noe nytt. Det er en variant av såkalte bi- eller multistatiske systemer som går helt tilbake til før krigens dager. Det finnes en rekke produkter på markedet, til og med i Norge, men utbredelsen er liten da det er en hel rekke praktiske ulemper med slike systemer, noe som begrenser anvendelsesområdene. SAAB forsøkte seg med et konsept for et tiår siden, men kom ikke lenger en testfasen. Lockheed, som altså har produsert F-35 og stort sett alle andre andre stealth-fly, kom med et produkt på slutten 1990-tallet.
Når det er sagt så satses det på slike hybridsystemer og anvendelsesområdene vil bare øke i fremtiden. Men noen magisk tryllestav mot stealth-fly er det ikke.
Så var F-35 altså ikke i såkalt stealth-modus. Den fløy med radar-reflektorer, som den alltid gjør i kontrollert luftrom (den ville ellers utgjort en fare for andre fly) og den kommuniserte via transponder og radio, samt datalink og radar i normal modus, hvor disse kringkaster i et bredt og udiskriminert spekter. Den benyttet ingen elektroniske motmidler (EK eller jamming) eller taktikker for å holde seg skjult.
Med andre ord ville pilotene at maskinene skulle synes best mulig, og den tyske produsenten av det passive radarsystemet visste nokså nøyaktig hvor de skulle kikke. Under slike forutsetninger kan selv det mest usynlige farkost bli fanget opp.