Innlegget er hentet fra Kaleidoskop

Suverenitet, sterkt forsvar og fornyelse

  Bjørn Ditlef Nistad

Sergej Karaganov, realpolitiker, liberaler og utenrikspolitisk guru.

For et par uker siden opptrådte Sergej Karaganov, leder av Råd for utenriks- og forsvarspolitikk, som regnes som en slags utenrikspolitisk guru i dagens Russland, med et foredrag om temaet ”Russland og USA: Kan vi vente oss endringer?”. Karaganov hadde lite nytt å komme med om Donald Trump og USA, men interessante betraktninger om andre spørsmål.

Karaganovs syn på Trump var at han representerte en utfordring for den kosmopolitiske og globalistiske amerikanske eliten siden han ikke tilhørte denne eliten og hadde andre verdier. Samtidig var han en tilbakevending til hovedlinjen i amerikansk politikk, nemlig konsentrasjon om egne interesser.

Karaganov mente dessuten at Trump var langt mer suksessfull enn vestlige globaliseringsvennlige massemedier gav inntrykk av, for eksempel ved at han forsvarte kullindustrien og amerikanske arbeidsplasser. Dette, og ikke alt rotet Trump angivelig hadde stelt i stand, var hva som opptok vanlige amerikanere.

At Trump ville bli gjenvalgt for fire nye år var derfor på ingen måte usannsynlig, kanskje heller det mest realistiske scenarioet.

Dette var knapt noen oppsiktsvekkende analyse av amerikansk politikk.

Karaganovs budskap med henblikk på de russisk-amerikanske relasjonene var at det var tvilsomt om USA noen gang ville bli en venn av Russland, og at man burde slutte å ha forventninger om at en ny amerikansk administrasjon ville fore til et ”tøvær” og en bedre verden.

Også da Barack Obama kom til makten i 2009 håpet mange i Russland på et bedret forhold til USA. Her trykker Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs daværende utenriksminister, Hillary Clinton, på en «Reset»-knapp.

Slike forventninger hadde man hatt til nesten hvert maktskifte i Washington. Og hver gang var man blitt skuffet.

Det å håpe på at noen andre, for eksempel en ny amerikansk president, skulle komme og løse ens problemer som en slags eventyrprins, var ifølge Karaganov et uheldig trekk ved russisk kultur man burde ta et oppgjør med.

Fremfor å beskjeftige seg med Trump og USA burde Russland konsentrere seg om å virkeliggjøre sine strategiske interesser.

Dette burde skje ved at Russland vendte seg mot Østen og gjorde seg til en euroasiatisk stormakt, ved at forbindelsene til landene i sør ble bedret, og ved at den islamistiske trusselen ble nedkjempet.

Når dette var gjort, kunne Russland med styrke vende seg mot Europa.

Man burde ikke ha noen illusjoner når det gjaldt Europa, understreket Karaganov. Europa befant seg i en verdimessig, politisk og økonomisk krise det ville ta minst 15–20 år å komme seg ut av