Da vi offentliggjorde denne saken tidligere i år lurte jeg på om denne engelske banken kunne være tjent med en slik type praksis som ville skremme enhver som ville sikre gullet for landet sitt i en utenlandsk bank.

For det som her skjedde med Venezuela, uansett hvordan en betrakter den sittende regjeringen, så er det faktiske forholdet slik at det er den som kontrollerer landet som dermed er landets myndighet.

Jeg tenkte at hvis Bank og England innførte en praksis med at et enhver opposisjonspolitiker som USA definerte som landet lovlige sjef fordi de ikke liker den sittende regjeringen var den faktisk lovlige, da innføres det et fullstendig anarki i internasjonal lovgiving. Bank of England som tjener på å ta vare på andre regjeringens penger kan umulig være tjent med en slik rettsorden.

Det får vi nå bekreftet. Det er i virkeligheten et slag mot USAs utenrikspolitikk, men det skulle bare mangle. En kunne risikert at mange land flyttet pengene sine til f.eks. Russland (gud forby!) hvis en slik praksis som det første vedtaket la opp til hadde blitt stående.

Knut Lindtner

Venezuela versus Bank of England.

Court of Appeal i London reverserte en dom fra 2.juli som skulle hindre Venezuela i å hente 31 tonn gull  deponert i Bank of England som sikkerhet for landets oljehandel.

I første instans hadde retten avgjort at i samsvar med «en enstemmig» doktrine, hadde Hennes Majestets regjering anerkjent Juan Guaido som president i Venezuela. President Nicolas Maduro og hans representanter skulle ikke lenger ha tilgang til gullet som er lagret i Bank of England.

Den høyere domstolen derimot, dømte denne avgjørelsen til å være ødelggende for Bank of Englands omdømme.

Den understreket forskjellen mellom Storbritannias regjering anerkjennelse av Juan Guaido som president og Nicolas Maduro som den som offisielt sitter med den utøvende makten.

Venezuela kan derfor kunne forfølge prosedyrene foran Commercial Justice.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.voltairenet.org/article211065.html