Russland blokkerte ukrainske krigsskip for å hindre militarisering av Asovhavet

Krim-folket er svært tett på konflikten mellom Ukraina og Russland som eskalerte på ny 25.-26./11-2018. I en opplysende rapport om utviklingen nevner Ane Hoel episoden med krimtråleren «Nord», 25/3-18. Skjebnen til 10 fiskere fra Krim i ukrainsk fengsel er ikke-tema i mainstream-medier som igjen føler seg tvunget til å skru på et ensidig anti-russisk scenario når de nå skal prøve å belyse situasjonen i Kertsj-stredet.

Artikkelen er skrevet av Per Lothar Lindtner

Den arresterte Krim-tråleren

Men konflikten i uke 48 viser bare at det lenge har ulmet rundt Asovhavet, innhavet som bare kan nås via Kertsjstredet mellom russisk fastland og Krim-halvøyen. Fortsatt krever Kiev-regimet Krim tilbake til Ukraina. Regimet får automatisk støtte i vestlige medier, som bruker «Krim og Putin» som begrunnelse for militær gigantomani i multi-milliardklassen.

To patruljebåter og en taubåt fra ukrainsk marine prøvde søndag 25/11 å passere stredet. Fra russisk side ble ikke passasje godkjent uten videre, men ukrainerne fortsatte likevel. I og med at de var i russisk farvann og nektet å følge reglene, endte det med at russisk kystvakt rammet taubåten.

Kort tid etter kom flere ukrainske skip fra Asovhavet for å assistere båtene fra Odessa. De var åpenbart forberedt på dette. Men også de ble nektet adgang under den nye Krim-broen. Fly fra russisk forsvar var nok til at de gjorde vendereis.

Mariupol er en by i Donetsk øst i Ukraina med ca. 500 000 innbyggere.

Stredet ble inntil videre stengt og flere skip ble liggende i kø på begge sider av broen. Kiev-provokasjonen kan være planlagt i forkant av toppmøtet Trump – Putin, 30/11, men Kiev må opptre balansert, for en langvarig blokade vil ramme kommersiell trafikk til Ukrainas havneby Mariupol ved Asovhavet. Da blir folket i Ukraina igjen den store taperen etter en nytteløs provokasjon.

Det har vært et påtrykk fra USA for å opprette ny militærbase i Asovhavet. To av landets krigsskip, et redningsskip og en taubåt, passerte stredet 23/9-2018. Det ført til en russisk advarsel mot mer militarisering av Asovhavet. Noen US-amerikanske krigshauker ønsker også Nato-skip inn i Asov, som bare har en dybde på maksimum 7 meter.

En tilleggs-forklaring på provokasjonen ved Kertsj-stredet er at oligarken Porosjenko nå er i valgkamp-modus. Dagen før skal ukrainske tropper ha okkupert en landsby i nøytral sone mellom Kiev-tropper og Donetsk-opprørere.

Kertsj-broen

En direkte følge av statskuppet, 22/2-2014 («Maidan-opprøret»), var folkeavstemningen på Krim i mars 2014. Under svært stor deltakelse sa et overveldende flertall ja til å bli del av Russland. Dermed ble også Kertsj-passasjen russisk territorialvann.

Med Krim tilbake på russiske hender er veien til Kertsj utelukkende russisk territorialvann. En juridisk traktat for Asovhavet og Kertsjstredet fra 2003 mellom Russland og Ukraina gjør det mulig for militære fartøyer å passere med gjensidig godkjenning. Ukraina bestrider de nye grensene i Asovhavet, en sak som er gjenstand for internasjonal megling.

Russland og Ukraina kan altså navigere fritt gjennom stredet, basert på avtalen mellom de to land fra 2003. Men de regler som gjelder for hvordan skip må opptre gjennom det smale og kompliserte stredet må følges. All trafikk kontrolleres fra havnen Kertsj og hvert eneste skip må ta kontakt på land og rapportere rute og mål og innhente tillatelse for å seile gjennom.

Broen over stredet er et gigantisk byggverk og bygget på rekordtid.

Båter går ofte i konvoi, men må ha med los og inspektør fra kystvakt om Kertsj krever det. Ukrainsk side har vist respekt for regler fram til nå. Rapport fra US-regjeringen, gjengitt av Radio Free Europe i august 2018, er en indirekte innrømmelse: «Talsperson for ukrainsk kystvakt Poljakov mente russiske tiltak provoserte fordi den omstridte avtalen om bruk av Asovhavet gjør alle russiske tiltak legale».

Nå prøvde altså 3 ukrainske skip å passere Kertsj uten å informere russerne og uten los ombord.
Ifølge Krim-myndigheter ble broen nødvendig da konflikten eskalerte etter kuppet 22/2-2014 og folkeavstemningen på Krim i mars 2014.

Igor Mosiychuks

Samtidig er vi i det 5. året av Donbass-krigen som konstant koster sivile liv, deriblant svært mange barn.
Ukrainere har tatt til orde for angrep på den nye broen: «Kertsjbroen er fiendens infrastruktur. Den forbinder okkupert territorium med området til en aggressiv stat. Alle «normale land» ville vært i krig og ha som mål å ødelegge fiendens infrastruktur» var høyre-ekstremisten Igor Mosiychuks kommentar på Ukrainas 112-kanal nylig, spurt om han personlig ville ødelegge broen om han hadde vært forsvarsminister.

Russerne er derfor svært nøye med å kontrollere trafikken nær broen. Etter hendelsene 25/11 gikk president Porosjenko inn for unntaks- og så krigstilstand. Det kan kanskje hjelpe en president, som ifølge målinger har under 8 % oppslutning før valget i mars 2019.

Anders Åslund

Et vanlig anti-russisk tema har dukket opp igjen i vestlige utspill. Flere krever nye sanksjoner mot Russland, bl a lobbygruppen Atlantic Council, og svensken Anders Åslund, ved rådets Eurasia-senter krever: «Nato og USA-krigsskip til Asov for å sikre internasjonal skipsfart».

Det US-amerikanske Nettstedet Moon of Alabama oppsummerer det slik: «Under reprisen om «aggressive russere» og krav om flere sanksjoner, må vi være bevisst på de juridiske sidene i saksforholdet. Det var Ukrainas sjøforsvar som med hensikt prøvde å gå fra Svartehavet til Asovhavet via russiske territorialvann uten å ta hensyn til reglene som gjelder for kyststater. Russerne var i sin fulle rett til å hindre passasje og ta arrest i båtene».

Per Lothar Lindtner, 29/11-18, Kilde: Moon of Alabama, 26/11-2018, JW, 26/11 og NRK..

Forsidebilde Rafal Olbinski